Den Skandinaviske midtsommeren

De siste årene har jeg utviklet en nyfunnet kjærlighet for mitt hjemsted. Et sted hvor vinteren med sine mørke dager setter tålmodigheten på prøve, og sommeren med sine lange dager fyller sjelen med energi og glede. Ingenting slår følelsen av å se dagene bli lenger og temperaturen stige i de tidlige sommermånedene - og når mørket omsider blir til lys, gjør vi oss klare for å feire Sankthansaften.

Spenningen lå i luften - i år skulle Sankthans feires i skjærgården. Med bagger fulle av campingutstyr, mat og klær la vi ut på turen som skulle ta oss til den svenske skjærgården. Nede i marinaen lå en Enduro 605 og ventet på oss, vår følgesvenn for denne turen. Vi kastet loss og satte kurs mot Skjærhalden, en ekte sommerperle på Hvaler, hvor vi la til kai for å nyte en “fika” før kursen skulle dreies mot Sverige. Overøset av idyll fra den lille kystbyen forlot vi Skjærhalden med et sommerlig lydspor av måkesang, seil som flagret i vinden og sjø. Neste stopp: Tjurholmen, Sverige.

Til tross for grov sjø idet vi krysset åpent hav, ble reisen over en lek med Enduro 605. Kombinasjonen av fullastet båt og det skarpe skroget gjorde at vi skar oss gjennom bølgene på veien mot nattens oppholdssted. Solen nærmet seg horisonten og vi ble vitne til en utrolig himmel idet vi skimtet Tjurholmen på toppen av bølgene. 

Etter en stund hørte vi lyder litt lenger oppe på stranden. Da vi nærmet oss, ble de merkelige lydene til latter og sangglede. Til vår glede oppdaget vi at øya hadde sin egen midtsommerfest på gang. Kledd i tradisjonelle drakter og med blomster i håret, danset folk rundt midtsommerstangen (eller Midsommarstång som det kalles i Sverige) mens de feiret sommersolverv med glede og energi. Vi satt på stranden, nøt drikkene våre og omfavnet det unike teateret som ble fremført for oss denne varme sommernatten. Da dansen begynte og den høylytte sangen "Helan går" runget ut over havet, bestemte vi oss for å dra tilbake til leiren - akkurat i tide for solnedgangen.

Til slutt trakk vi oss tilbake til hengekøyene våre, og vi ble vugget i søvn av de beroligende lydene av bølger og raslende blader. Tidlig om morgenen våknet jeg til synet av en soloppgang som om det var et vakkert maleri av skjærgården. Jeg fanget øyeblikket på telefonen min og visste at det var et minne jeg ville verdsette i lang tid.

Morgenen startet med et forfriskende bad for å vekke sansene våre, etterfulgt av frokost og kaffe laget over åpen ild. Vår natt på Tjurholmen ga oss et glimt av de tidløse skikkene knyttet til svensk midtsommer, og det ga oss muligheten til å suge inn skjønnheten i midnattssolens lys og vi satt igjen med en ektefølt glede av opplevelsen vi hadde vært en del av.

Med vannet som klappet mot båtens sider, satte vi kursen tilbake til marinaen. Vi kunne ikke unngå å føle takknemlighet for reisen vi nettopp hadde gjennomført. Vår midtsommerbåttur hadde vært en hyllest til skjønnheten i skandinaviske tradisjoner og alle de spesielle øyeblikkene vår skjærgård har å by på. Det etterlot oss lengtende etter mer, med minner som var inngrodd dypt i oss og et løfte om å vende tilbake til vannet igjen, for alltid fengslet av havets underverker.

Det etterlot oss lengtende etter mer, med minner som kom til å følge oss i lang tid fremover og et sterkt ønske om å vende tilbake for å oppleve det hele en gang til. 

 

"Å sove ute i hengekøyer knytter deg til naturen og gir deg den unike opplevelsen av de lyse skandinaviske nettene."