På jakt etter nordlyset i Coupe 905

Skrevet av Mats Hjornevik, markedssjef hos Nordkapp

Som mange av dere kanskje fikk med dere, inviterte vi de norske alpinistene Aksel Lund Svindal, Helene Olafsen og Kajsa Vickhoff-Lie til å bli med oss til Lyngsalpene i fjor. Hvis du gikk glipp av filmen, kan du se den her. Til tross for at turen forbi polarsirkelen med båt- og skiturer ga oss mange magiske øyeblikk, var det likevel ingenting som kunne måle seg med den kvelden da nordlyset, også kjent som Aurora Borealis, velsignet oss med et uforglemmelig og spektakulært show.

Skjønnhet fra en annen verden

Allerede da vi la ut fra Tromsø havn mot Nord-Leangen i Coupe 905 hadde vi et håp om å få se nordlyset, men vi visste samtidig at sjansene for å oppleve det var minimale. Det måtte være tilnærmet perfekte forhold, og vi hadde bare noen få netter i Arktis. 

Jeg blir stadig overrasket over hvor fantastisk naturen rundet oss er. Med over 300 timer på havet hvert år opplever jeg mye av det den har å by på. Likevel; man har sett tusenvis av solnedganger, men på en eller annen måte føles hver eneste ny og spesiell. Tilsvarende gjelder for regnbuer og tordenvær. Men alt dette føles som en naturlig del av livet på jorden. Vi opplever det ofte, også på sjøen. 

For meg passer ikke nordlyset inn i dette bildet. 

Dette merkelige, grønne lyset, som bare kan sees i områder nær polene, har noe utenomjordisk ved seg. Og det følger heller ikke noe logisk mønster. I motsetning til en solnedgang som du forventer på slutten av dagen, eller en regnbue når solen skinner under en regnskur. Men nordlyset ser ut til å dukke opp når det passer det selv. Hvis en regnbue er så spennende som å få øye en katt løpe over veien, er nordlyset som å få et glimt av en gaupe i villmarka.

Folketro og legender

I løpet av oppholdet i Lyngen kom jeg i prat med en eldre mann som fortalte noen fascinerende historier om nordlyset og betydningen det hadde for ulike kulturer der oppe i nord. Han fortalte meg at mange langt tilbake trodde at nordlyset var stedet folk dro til etter at de døde. For noen ble disse lysene sett på som en mulighet til å kommunisere med åndeverdenen. 

Samene, som bor i Nord-Skandinavia, trodde at de kunne påvirke været ved å synge et bestemt rim til nordlyset. Og vikingene trodde at nordlyset var gløden fra Bifröst, en regnbuefarget bro som forbinder menneskenes verden (Midgard) med gudenes rike (Åsgard). Og at vikingene noen ganger tolket nordlyset som varsler eller tegn på fremtidige hendelser.

Men favoritthistorien hans var en historie fra finsk folketro, kalt "Revontulet" eller "Reveilden", som den kan oversettes til norsk. Reven ble ansett som en kreativ og mystisk skikkelse i finsk folketro. Ifølge finsk mytologi var nordlyset forårsaket av en magisk rev som løp så fort på himmelen - over det snødekte landskapet i Lappland - at halen skapte gnister når den kom i kontakt med fjelltoppene, noe som skapte merkelige lys på himmelen.

En forestilling man husker livet ut

Mot slutten av vår andre dag i Arktis falt lle brikkene på plass. Været hadde vært strålende hele dagen, med temperaturer ned mot -25 °C og klar blå himmel. Med andre ord; drømmeforhold for å se nordlys. Etter en lang og begivenhetsrik dag med båt- og skikjøring hadde teamet funnet seg til rette i hytta, og Coupe 905 lå på kaia ved fjorden. Plutselig kom Kajsa inn med et stort smil og oppfordret alle til å skynde seg ut. Og der var det foran øynene våre, fenomenet vi hadde drømt om mange ganger etter å ha sett det på film og bilder. Det var surrealistisk. Ingen bilder du har sett av nordlyset kan sammenlignes med å se det på ekte. Det var ikke bare grønt, men også fylt med nyanser av gult, rosa og lilla. Fargene flettet seg inn i hverandre mens lysene danset over oss og lyste opp fjorden. Forfatteren Philip Pullman beskriver nordlyset som gardiner som danser på himmelen, og det er den mest presise beskrivelsen jeg har hørt. Å se det på ekte var et øyeblikk som fyller deg med ærefrykt for naturen rundt oss, akkurat den samme ærefrykten jeg føler når jeg drar på havet.

Nordisk Morgengry

Denne artikkelen har fokusert mye på de mystiske aspektene ved nordlyset, men jeg synes virkeligheten er minst like fascinerende. "Aurora borealis" er et vakkert latinsk begrep som kan oversettes til "Nordisk Morgengry" på norsk. Fenomenet på himmelen kommer fra solvinden som reagerer med magnetfeltetene på jorden. Når ladde partikler fra solvinden beveger seg mot polområdene, kolliderer de med gasser i atmosfæren, som hovedsakelig er oksygen og nitrogen. Kollisjonene setter aktiverer gassmolekylene og får dem til å avgi lys. De ulike fargene i nordlyset avhenger av hvilke gasser som er til stede: Oksygen gir vanligvis grønne og røde farger, mens nitrogen kan gi rosa, lilla og blå nyanser.

Hvordan ser man Nordlyset?

Vi anbefaler å besøke Nord-Skandinavia om vinteren, over polarsirkelen. Helst et sted med lite lysforurensning og få overskyede dager. Tromsø i Norge, som vi besøkte, er kjent som et pålitelig sted å se lysene. Et annet godt alternativ er Abisko i Sverige, som har en ideell beliggenhet og den klareste himmelen i hele Sverige. Det er mange som tilbyr nordlysturer, men alt du trenger er varme klær, en termos med masse varm sjokolade og litt flaks.

Når jeg ser tilbake på tiden i Arktis, er det mye jeg er takknemlig for. Men de tre tingene som topper listen, er de fantastiske menneskene jeg møtte, opplevelsene som vår Coupe 905 ga oss, og lysshowet vi opplevde den kvelden under stjernehimmelen.

Lykke til med Nordlys-safari!

Likte du artikkelen? Ikke gå glipp av våre ukentlige nyheter på The Journal. Abonner på vårt nyhetsbrev i dag.

Abonner her.